På nettsiden til Ukeavisen Ledelse (www.ukeavisenledelse.no) leste jeg et innlegg med tittelen «Bring etikk på banen» i dag. Grovt så var budskapet om hvordan ledere skulle håndtere etiske problemstillinger. Tre ulike punkter ble nevnt; gå løs på konflikten som om det skulle være en vanlig forretningssak, innse at dette er en del av jobben til lederen og sist, vær deg selv (under gjennomføringen). Innlegget fikk meg igjen til å reflektere rundt etikk. Jeg har tidligere skrevet artikler om viktigheten av etikk (se http://www.ditt-lederskap.no) og anser det som noe av det mest grunnleggende i lederskap fordi det handler om hvordan vi ser på andre mennesker.
En ting er å irettesette en ansatt dersom han eller hun ikke følger opp jobben og gjør den slik stillingsinstruks og arbeidsbeskrivelse tilsier. Noe helt annet er det å irettesette en ansatt som bryter med bedriftens kjerneverdier og holdninger. I det første tilfellet handler det om det profesjonelle. I det andre tilfellet handler det om det personlige. Mange ledere har unnlatelsessynder på begge sider – særlig i forhold til å si; «de holdningen du gir uttrykk for her på jobben, er uakseptable. Enten så endrer du dem, eller så kan du finne deg en annen arbeidsplass»…
Verdier og holdninger handler om etikk. Hvis en bedriftsleder blir overrasket over å måtte «bringe etikk på banen» finnes det sannsynligvis ikke et uttalt sett med kjerneverdier i bedriften. Eller; mange har dem, men eksisterer kun som fine oppslagstavler på veggene. Etikken er kanskje det som i størst grad former oss, bevisst eller ubevisst, og for ledere er etikken avgjørende for troverdighet og tillit. Så ledere må snarest mulig «innse at det er en del av jobben» og at dette (etikken) hentes gjennom «å være seg selv» ved å gå foran som et godt eksempel.
Utfordringen for de aller fleste av oss er imidlertid forvirringen rundt begrepet etikk. Det er ingenting som heter «business ethics» – det finnes kun etikk! Mennesker prøver å bruke ett sett med etiske regler i sitt profesjonelle liv, et annet i sitt åndelige liv, et tredje i forhold til familie, venner og fritid. Og det er dette som gir oss trøbbel. Etikk er etikk. Hvis vi ønsker å være etiske, må vi leve hele livet etter èn standard over hele linja. Lærere, filosofer, teologer og jurister har tatt noe som i sin kjerne er en enkel sak og gjort det svært forvirrende. Å leve et etisk liv vil nok ikke alltid være lett, men det trenger ikke å være veldig komplisert.
Årsken til at vi stadig implementerer lover og regler i samfunnet er fordi de områdene som krever dette, er fraværende i forhold til etikk og moral.
Hvor mange etiske retningslinjer følger du på livets arenaer?