En leders hjerte…



Alle ledere gjør feil. Det er en del av livet. Når alle ledere gjør feil, så er det jo også slik at alle mennesker gjør feil. Bevisst og ubevisst. Suksessrike ledere har imidlertid en egenskap i forhold til å oppdage sine feil, lære av dem og jobber for å rette på dem.

Det er ikke bare enkelt i et samfunn som er mer opptatt av skyld enn tilgivelse, som er mer opptatt av å finne en syndebukk fremfor å reparere det som har gått galt først. Jeg tror det har en sammenheng med et grunnleggende trekk hos mennesker – og dermed ledere; vi er i bunn og grunn ikke ansvarlige! Vi kan gjerne ta på oss skyld, men ikke før en annen har falt først. For når vi gjør feil så gjør vi to ting; vi ”gjemmer” oss og vi skylder på andre. Legg merke til hvordan du nesten uten unntak legger skylden for egne vonde følelser og tanker på omgivelser og mennesker rundt deg…

Og akkurat denne egenskapen skiller klinten fra hveten når det gjelder ledere med et rikt lederskap. For, det er jo det samme for skylda hvem som har den….?

En undersøkelse av 105 sjefer avslørte mange av de karakteristiske egenskapene hos suksessrike ledere. Det var spesielt ett karaktertrekk de hadde felles, og som ble identifisert som det viktigste. Det var evnen til å innrømme feil og å aksepterer konsekvensene – i stedet for å prøve å legge skylden på andre.

Mennesker flest, og dermed også ledere, ønsker egentlig ikke å høste fruktene av sine handlinger. I hvertfall ikke når det er snakk om nedfallsfrukt og negative konsekvenser. En beslutning vil alltid få konsekvenser. En tøff beslutning kan av og til bringe med seg negative konsekvenser for lederen som tar den. Den samme beslutningen kan imidlertid få positive konsekvenser for organisasjonen lederen leder.

Jeg ser denne typen holdning overalt – when the shit hits the fan – så gjemmer vi oss og skylder på andre. En leder som er villig til å ta ansvar for sine handlinger og være ærlig og ”gjennomsiktig” for ovenfor folkene sine, får deres beundring, respekt og tillit. Det er en leder jeg vet om som ikke gjemte seg eller skyldte på andre – selv om han kunne ha gjort det.

I mars 1986 mistet daværende brigadesjef og oberst Arne Pran 16 soldater i forbindelse med Vassdalsulykken. I stede for å henge ut en av sine bataljonsjefer som den store syndebukken, stod han frem på nasjonalt tv og kringkastet for all verden at dette var hans ansvar. Som sjef har jeg totalansvaret, sa han. Det var en rett beslutning for organisasjonen – Forsvaret, sett over tid. Forsvaret viste at de hadde ledere i sine rekker – ikke bare sjefer. For egen del, fikk beslutningen hans negative konsekvenser i den forstand at hans karriere i Forsvaret tok slutt to år senere.

Arne Pran er pensjonert brigader i dag. Men han tok med seg sin integritet og karakter inn i en aktiv pensjonisttilværelse, med et stort hjerte for andre mennesker, et sosialt engasjement utenom det vanlige. Så det er ikke uten grunn jeg ser frem til hans foredrag i september på Hunderfossen – om lederskapets integritet og ansvarlighet. Et foredrag om ikke bare å ta ansvaret som følger med sjefsjobben – men også akseptere det. I sitt hjerte.

John Kjetil Wang-Hansen
Mai 2010

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s