Lederen og etikk…

” Menneske må være ærlig med seg selv før de kan være ærlig med andre. Et menneske som ikke er ærlig med seg selv, er et håpløst tilfelle” – William J H Boetcker

(Første gang publisert 2005)

Enkeltmenneskers og organisasjoners valg og adferd er viktig for oss og vi er opptatt av hva som er rett og galt. Men hva er rett og hva er galt? Etikk og moral er begreper som forvirrer og sår tvil. Kanskje fordi noe som er ukomplisert er gjort til noe komplisert? Mennesker som har tatt på seg ansvaret og utfordringen med å lede andre, har også tatt på seg ansvaret med å være et moralsk og etisk kompass. Det å stå standhaftig på etikk og moral i tider der trender og samfunnsmessig utvikling til tider sier noe annet, krever bevissthet, selvdisiplin og karakter.

Hva er etikk?

Jeg har tidligere sagt noe om hvor viktig det er for ledere å ha tillit hos menneskene de er satt til å lede. Tillit kommer fra troverdighet, troverdighet kommer fra integritet og karakter og lederes karakterstyrke springer ut i fra verdier og menneskesyn. Ledere må derfor leve sitt liv og sitt lederskap ut ifra en standard som er uangripelig og stadfestet i etikk og god moral. Og så kan vi jo spørre; hva er god moral og etikk?

Etikk og moral avhenger av vårt menneskesyn. Vårt menneskesyn avhenger av våre verdier (livssyn). Etikk kan derfor være en refleksjon over hvordan vi bør forholde oss til andre mennesker (refleksjon over moralbud?). Moral sier noe om hvordan vi faktisk forholder oss til ulike ting – rett eller urett, godt eller ondt. Med disse definisjonene i bunn, kan vi si etikken er hvordan vi bør agere mens moral er hvordan vi faktisk agerer. Dermed er etikk og moral to sider av samme sak og vår bestrebelse må derfor være å forene disse to begrepene i våre liv og våre beslutningsprosesser.

Hva har skjedd med etikken?

Det finnes ingenting som heter ”forretningsetikk” – eller ”yrkesetiske retningslinjer”. Der finnes kun etikk! Denne uttalelsen kom engang fra vel respektert ”lederguru” og mange vil nok riste på hodet over en slik overforenkling. Særlig vil mennesker med etikk og moral som fagfelt riste på hodet. Det hadde nesten vært katastrofe hvis etikk skulle være enkelt…

Mange mennesker prøver imidlertid å benytte ett sett med etiske regler i sitt arbeidsliv og et annet for sitt privatliv. Det medfører ofte problemer. Etikk må derfor være etikk; hvis vi ønsker å leve et etisk liv, må vi leve etter en standard uansett livsarena.

Utdanningsinstitusjoner, filosofer, teologer og andre eksperter har tatt noe som egentlig er ganske enkelt, for så å gjøre det ganske så forvirrende. Det å leve et etisk liv er kanskje ikke alltid lett, men det behøver ikke å være komplisert.

ENRON-skandalen i USA – hvordan kunne noe slikt skje? Hvorfor skjedde det? Hvem lot det skje? Hvorfor opplever vi stadig at organisasjoner, firmaer og enkeltmennesker driver uetisk? Hva har skjedd med etikken? Det er nok flere årsaker og svar på ovennevnte spørsmål. Men når uetiske beslutninger tas kan årsakene, blant annet, være;

Vi gjør det som er mest bekvemt.

Vi gjør det som skal til for å vinne.

Vi rasjonaliserer våre valg med relativisme.

Det er imidlertid viktig å huske på at etikk aldri er et forretningsspørsmål alene, eller et sosialt spørsmål eller et politisk spørsmål. Det er alltid et personrelatert spørsmål.

Den Gylne regel

William J.H. Boetcker observerte følgende; ” Menneske må være ærlig med seg selv før de kan være ærlig med andre. Et menneske som ikke er ærlig med seg selv, er et håpløst tilfelle”. Etikken starter altså med den enkelte av oss. Såkalte eksperter har imidlertid gjort etikk mer komplisert enn strengt tatt nødvendig og vi er selvfølgelig påvirket av det. Men hvis det skulle være slik at vi kun trenger en veileder – en retningslinje for å styre alle våre beslutninger av etisk betydning, hva kan det være? Svaret er enkelt; Den Gylne Regel. Nok en grov overforenkling? Bær over med meg nå, så kan du ta en avgjørelse når artikkelen er ferdig.

Hovedbudskapet i denne artikkelen er etikk og dennes betydning for lederen, men også for mennesket som sådan. Tesen vi da kan bygge dette på er følgende spørsmålsstilling; ”Hvordan ønsker jeg å bli behandlet i denne situasjonen?”

Denne tesen er på mange måter grunnsteinen i den gylne regel. Grunnleggeren av Federal Express (USA) – Fred Smith Sr, sa engang at en versjon av den gylne regel finnes omtrent i enhver kultur verden rundt. I dagens Norges relativistiske kultur, hvor alle ønsker å bruke forskjellige standarder og hvor hver situasjon tydeligvis krever sin egen handlingskodeks, så er det lov å håpe at mennesker fra enhver kultur som ønsker å leve etisk, kan enes om en standard (retningslinje).

Hvordan lyder den gylne regel? For de av oss som ikke husker denne, så gjengis den her; ”Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.” (Matt 7:12). Denne regelen er hentet fra kristendommen. Men som nevnt over så finner vi denne regelen igjen i alle de store verdensreligioner. Her er et utvalg;

Islam: ”Ingen av dere er troende før han ønsker for sin bror det han ønsker for seg selv” (Sunna, 40 Ahadith av Al-Nawawi, 13).

Hinduisme: ”Dette er summen av medfølelsen: Gjør ikke mot andre det som ville volde deg smerte hvis det ble gjort mot deg. Man skal ikke oppføre seg mot andre på en måte som hadde vært ubehagelig for en selv. Dette er moralens vesen” (Mahabharata XIII.114.8)

Buddismen: ”Du skal ikke såre andre på måter som du selv hadde opplevd som sårende” (Udana-Varga 5, 18)

Jødedom: ”Det som er avskyelig for deg skal du ikke gjøre mot dine medmennesker. Dette er den hele loven, alt annet er kommentar.” (Talmud, Shabbat 3id)

Noen av historiens store tenkere og filosofer sier noe i samme retning. Platon sa følgende; ”Så sant jeg er tilregnelig, så skal jeg handle mot andre som jeg vil at andre skal handle mot meg.” Immanuel Kants kategoriske imperativ lyder: Handle alltid på en måte slik at prinsippet for din vilje samtidig kunne gjelde som grunnlag for en generell lov. (Kritikk av den praktiske fornuften).

Som vi ser så skjærer Den Gylne Regel igjennom de kulturelle og religiøse grenser og omfavnes av mennesker fra nær sagt alle verdenshjørner. Den Gylne Regel er kanskje det nærmeste vi kommer en universell etisk grunnregel. Det er imidlertid to viktige poeng i forhold til denne regelen. 1) Det er en standard / regel å følge, og 2) vi må ha vilje til å følge den. Etikk handler derfor om hvordan vi møter utfordringen med å gjøre det rette når dette vil koste mer enn det vi er villige til å betale. Videre kan vi si at god etikk må inneha to aspekt. Det ene aspektet er evnen til å skille rett fra galt, godt fra ondt og sømmelighet fra usømmelighet. Det andre aspektet er forpliktelsen til å gjøre det som er rett, godt og skikkelig. Etikk er primært handling, ikke bare et emne for debatt og diskusjon på studentkafeer og på våre universiteter.

Hvordan ønsker DU å bli behandlet?

Den gylne regel favner alle store religioner og kulturer. Det i seg selv er ganske enestående. Hovedårsaken ligger sannsynligvis i det faktum at alle mennesker, i kjernen, er veldig like. Snakk med mennesker i alle aldere, kjønn, rase eller nasjonalitet og de har enkelte ting felles. Når vi har identifisert disse fellesnevnerne, finn dem først i oss selv og så i andre og vi har funnet nøkkelen til kraften i Den Gylne Regel. Her er noen slike fellesnevnere;

Jeg ønsker å bli verdsatt. 70 % av alle mennesker som slutter i jobben, gjør det på grunn av at de ikke følte seg verdsatt. Det er et lite signal om hvordan ledere ofte behandler sine medarbeidere. Det finnes ikke en person i verden som ikke ønsker å bli verdsatt av andre. Er det ikke slik at vi alle ønsker at andre skal akseptere oss for hvem vi er og vise det gjennom sine handlinger at vi betyr noe?

Jeg ønsker å bli anerkjent. Ønsket om å være elsket og verdsatt er kanskje det dypeste behov hos ethvert menneske. Nært beslektet dette er behovet for å bli anerkjent for hva vi kan. Besitter vi ikke et ønske om å utvikle oss og oppnå noe?

Jeg ønsker å bli stolt på. Den viktorianske forfatteren George MacDonald sa; ” Det å bli stolt på er større enn å bli elsket”. Jeg har flere ganger tidligere sagt at tillit er fundamentet for ethvert lederskap. Når det er sagt kan vi føye til at tillitt er fundamentet for alle typer mellommenneskelige relasjoner.

Jeg ønsker å bli respektert. Når andre stoler på oss, mottar vi ansvar og autoritet. Dette ligger i tillitens fundament. Tillitt og respekt berører noe dypt inne i oss.

Det finnes flere fellesnevnere, som å bli forstått, at vi ikke ønsker at andre skal utnytte oss med mer. Jeg regner med at de fleste av leserne nikker anerkjennende til disse fellesnevnerne. Da har vi et godt utgangspunkt for å ta med oss dette når vi neste gang stiller oss selv i vår nestes situasjon eller posisjon og skal ta beslutninger basert på god etikk.

Hvorfor ledere bør adoptere Den Gylne Regel.

Jeg er ikke naiv. Jeg vet at ikke alle mennesker ser etter en enkel, praktisk og anvendbar retningslinje for å leve et etisk liv. Noen mennesker velger å lyve, jukse, stjele og enda verre. Andre lever for å spekulere og debattere ideer. Men mennesker som ønsker å finne en god, ærlig etisk standard kan finne den i den gylne regel. Her er noen av årsakene til dèt;

Den gylne regel er akseptert av de fleste mennesker. Mye kan sies om den gylne regel, men først og fremst er den basert på fornuft. Kan du forestille deg noen si følgende; ”Vær så snill å behandle meg verre enn hvordan jeg behandler deg”? Nei, alle ønsker å bli behandlet godt.

Den gylne regel er enkel å forstå. Den krever ikke høyskoleutdanning for å forstå regelen. Vi trenger ikke være jurist eller filosof. Vi trenger bare å forestille oss i vår nestes posisjon og situasjon. Det betyr ikke at alle etiske situasjoner kan bli løst umiddelbart ved bruk av den gylne regel. Det tøffeste med å spørre hvordan ønsker jeg å bli behandlet i denne situasjonen kan av og til være å identifisere hvem som blir påvirket av situasjonen og hvordan de eventuelt blir rammet.

Den gylne regel er en vinn-vinn filosofi. Mange mennesker mener at deres suksess og seire krever at andre mennesker gjøres til tapere. Man skaper fiender. Greier vi å leve etter den gylne regel, er alle vinnere. Hvis jeg behandler deg så bra som jeg ønsker å bli behandlet, da vinner du. Hvis du behandler meg på samme måte, da vinner jeg. Hvor er taperen i dette?

Den gylne regel er et kompass når du trenger retning. Regelen har, i tillegg til å gi mennesker en vinn-vinn situasjon, en indre verdi for den som praktiserer denne. Ted Koppel (tv-kommentator) sier; ”Der er harmoni og innvendig fred å oppnå når moralens kompass blir fulgt. Kompasset peker i samme retning, uavhengig av moter eller trender” I en verden med mye usikkerhet tror jeg at de fleste mennesker søker retning og fast grunn. Den gylne regel kan gi nettopp det. Den endrer seg aldri, selv om omgivelsene gjør det. Den gir en solid, forutsigbar retning hver gang den brukes. Og så virker den faktisk!

Yrkesetiske retningslinjer?

Min arbeidsplass – Kriminalomsorgen – har utarbeidet et sett med yrkesetiske retningslinjer. Som de aller fleste institusjoner og organisasjon. Håndboken er utarbeidet av KRUS (Kriminalomsorgens Utdanningssenter) – ”Etikk og moral på en utfordrende yrkesarena”. Ett av punktene er tjenestemennenes forhold til kolleger. Her finner vi blant annet følgende momenter;

Nytilsatte skal bli møtt på en særlig støttende måte for å oppleve trygghet for raskest mulig å bli i stand til å ivareta jobben.

Kriminalomsorgens medarbeidere har plikt til å samarbeide, og til å støtte og hjelpe hverandre i løsningene av oppgavene.

Det skal ikke forekomme baksnakkelse eller støtende handlinger kolleger i mellom.

Les dem med Den Gylne regel i tankene og se om validiteten til Den Gylne Regel holder mål.

John Kjetil Wang-Hansen

Første gang publisert: 2005

Republisert og justert: januar 2011