Måned: august 2011

Unngå personlig ansvar som næringsdrivende….

~ John Kjetil ~ Legg igjen en kommentar

Her forleden fikk jeg en e-post med følgende
emneoverskrift; Unngå personlig ansvar
som næringsdrivende… Etter at mitt enkeltmannsforetak ble registrert, så har det jevnlig haglet inn med e-post og telefoner fra mennesker og organisasjoner som ”har ting jeg trenger” som næringsdrivende.  Greit nok. Noe er seriøst – annet er svindel. Felles for dem alle er at ingen har noe jeg trenger … i hvert fall ikke så langt.

Jeg synes imidlertid at ovennevnte e-post var fascinerende lesing. Avsender kunne fortelle at for snaut 2000 kroner så fjerner dem mitt personlige ansvar i forhold til selskapet… I tillegg så var det en rekke andre fordeler.  Tenk å få sitt personlige ansvar fjernet! For det å ta personlig ansvar for det vi gjør – og unnlater å gjøre – det er jo tydeligvis ikke bra.

Lesere av bloggen min vet at jeg skriver mye om etikkens betydning for lederskapet. Det har sammenheng med at lederskapet ikke er en rolle, som mange synes å mene, men noe personlig.  Vi kan besitte en sjefsstilling – og gjennom den utøve ledelse.  Men lederskapet vårt er uløselig knyttet til vår personlighet.  Lederskapet handler om påvirkning og innflytelse. Det er dette som beveger mennesker, motiverer mennesker og skaper dynamikk i en organisasjon.  Lederskapet frigjør potensial – management kontrollerer mennesker og prosesser.

I blogginnlegget ”Hvordan møte de etiske dilemmaer” (25.3.11), skriver jeg følgende; Vi må ta ansvar for våre handlinger. Det er letter sagt enn gjort. Min erfaring
med mennesker (og meg selv!) er at ansvarlighet er vondt og vanskelig. Vi sier
ofte at vi er voksne, ansvarlige mennesker. Men i stede for å ta ansvar for
egne handlinger, både i forhold til feil og suksess, gjør mennesker to ting når
de blir ”tatt med buksa nede”; vi ”gjemmer” oss og vi skylder på andre. Hele
vår samfunnskultur er bygget opp rundt ”syndebukken”; hold ryggen din fri,
skyld på andre og det vil gå deg bra i dagens samfunn. Mange har sikkert sett
video snutten ”Kim Ronny Hansen og flytdiagrammet for problemløsning”? Vi ler
godt av den, kanskje fordi den har et snev av sannhet i seg. Hvis vi ønsker å
oppnå tillit hos andre som ledere, må vi ta ansvar for våre handlinger. Winston
Churchill hadde rett da han kalte ansvarlighet ”prisen for fremragenhet”.

Vårt lederskap, og dermed evne til å påvirke og influere andre, er knyttet opp mot vår troverdighet.  Uten troverdighet er lederen intet.  Vår troverdighet bygger tillit hos andre og det er gjennom denne opptjente tilliten vi får lov til å påvirke. Vår troverdighet bygges opp gjennom bevisste valg i forhold til holdninger og verdier. Vårt verdisystem knyttes til vår etiske valg (oppfatning om rett og galt) – som igjen bestemmer våre handlinger(moral).  Vårt verdisystem og holdninger bygger vår karakter og integritet.

Den viktigste byggesteinen i vår integritet er nettopp evnen og viljen til å ta ansvar for vår handlinger. Slike tjenester som jeg ble tilbudt gjennom e-postkassen opplever jeg som symptomatisk for hvordan vårt samfunn har utviklet seg i forhold til etikken.  I blogginnlegget ”Det etiske dilemma…” (22.1.11), gjengir jeg følgende kommentar fra The Executive Leadership Foundation, basert på boken ”Situasjonsbestemt etikk” av Dr Joseph Fletcher; ”I følge Fletcher så er ”rett” bestemt av situasjonen, og kjærlighet kan rettferdiggjøre hva som helst – løgn, juks, tyveri – ja selv drap. Denne filosofien spredte seg raskt til utdanningsinstitusjoner verden over. Siden 1960 har situasjonsbestemt etikk
blitt norm for sosial adferd og oppførsel. Etter å ha spredt seg raskt gjennom
verdens institusjoner for utdanning, kompetanse, religion og styresett så har
den nå penetrert et nytt område – the business world! Resultatet er vår etiske
situasjon i dag”(kommentar slutt).

Jeg skrev videre; resultatet er etisk kaos. Alle har sin standard, som endrer seg fra situasjon til situasjon. Og denne adferden oppmuntres i noen av verdens mest anerkjente utdanningsinstitusjoner. University of Michigan tilbød et studium med tittelen ”The Ethics of Corporate management”. I studiebeskrivelsen stod det: “Dette studiet er ikke opptatt av personlige moralspørsmål, som ærlighet og sannferdighet. Det tas utgangspunkt i at studentene på dette universitetet allerede HAR formet sine egne standarder på disse områdene…”

Som leder og menneske ønsker jeg å handle etisk. Det er ikke alltid enkelt, jeg tråkker i baret fra tid til annen. Som vi alle gjør. Men jeg ønsker å være ansvarlig. Jeg ønsker å
ta ansvar for det jeg gjør og det jeg unnlater å gjøre. Det er en utfordring i et samfunn som i stadig større grad søker den kortsiktige vinning og ikke den langsiktige seier. Men, som en gang er sagt; det er ikke hva som hender med deg som er viktig, men hva som skjer inni deg.  Kloke ledere og mennesker er ”større” på innsiden enn på utsiden….

Mailen havnet således i rett postkasse – søppelpost. Der ligger den i 30 dager før den slettes automatisk. Men jeg har allerede slettet den – slik at fristelsen ikke får grobunn. Jeg er jo bare et menneske av min tid…. 🙂

John Kjetil Wang-Hansen

August 2011

 

Lederen og kommunikasjon; det enkle er alltid det beste…!

~ John Kjetil ~ 1 kommentar

Dermed så tror jeg at jeg vet du mener du forstår hva du tror jeg sa, men jeg er ikke
sikker på om du innser at det du hørte ikke var hva jeg mente….

Ordspråket ”det enkle er ofte det beste” kjenner vi. I mange tilfeller tror jeg det er riktig. Når det gjelder kommunikasjon så er
det alltid riktig. Kommunikasjon er lederens viktigste verktøy. Ledere skal kommunisere visjoner og drømmer, mål og strategier. Etter terroraksjonene i landet vårt måtte våre ledere på ulike samfunnsnivåer tre frem for å håndtere krisen.  Deres viktigste verktøy var kommunikasjon.  For ledere er kommunikasjon alltid en utfordring. Det er en god grunn til at vi har to ører og bare en munn; vi bør lytte dobbel så mye som vi prater.  For ledere er det en utfordring. Ledere prater mye.  Det ligger i lederes natur. Lederskapets natur er imidlertid motsatt. Kloke ledere følger de tre L-ene; lytter, lærer – og så lede.  Lytting kommer før utøvelsen av lederskapet.

Kommunikasjon handler om å få kontakt (to connect) med andre mennesker. Alle kommuniserer men få oppnår kontakt. Dersom du som leder ikke oppnår kontakt med dine medarbeidere vil du heller ikke kunne bevisst påvirke dem.  For å oppnå kontakt med andre må du først og fremst endre fokuset.  Ditt fokus må alltid være på den eller de du søker å påvirke gjennom kommunikasjonen.  For ledere og foredragsholdere er ofte fokuset på seg selv og egen fortreffelighet.  Hvorfor må fokuset være på de andre?  Fordi vi alltid må søke felles forståelse (common ground) før vi overbringer budskapet.  Du må derfor sette deg inn i dine medarbeideres virkelighetsoppfatning for å kunne formulere
budskapet slik at du kan oppnå kontakt.

Mange mennesker tror at dersom en forfatter eller foredragsholder bombarderer dem med kompleks informasjon eller skriver med et språk preget av fremmedord, så fremstår dem
som intelligente og troverdige. I akademia synes dette å være særlig sant. Når studenter ikke forstår sin professor, tror de at det skyldes professorens intelligens fordi han eller hun forstår så mye mer enn dem. Jeg tror ikke det alltid er sant. Når vi bruker lange setninger og vanskelig språk i den hensikt å imponere vil vi ikke oppnå den kontakten kommunikasjonen krever. Forsamlingen venter bare på at torturen skal ta slutt. I slike situasjoner er ofte læreren ingen god kommunikator.

I sin bok ”The Power of Little Words” observerer forfatteren John Beckley følgende; ”Trykket i forhold til utdanning er sjelden plassert på å kommunisere ideer enkelt og klart.  I stedet så oppfordres vi til å bruke mer kompliserte ord og setningsstrukturer for å fremheve vår kompetanse og ordforråd … I stedet for å lære oss hvordan vi kan kommunisere så klart som mulig oppfordres vi til tåkelegge språket.  Man legger også inn et element av frykt i forhold til at vi ikke oppleves som utdannet hvis vi ikke gjør skrivingen komplisert nok.”

Jeg tror mange vil være enig i at mange av livets begivenheter kan være komplekse. En professor vil helt legitimt hevde at hans eller hennes fagområde er komplisert. Jeg skal ikke argumentere mot det.  Men som ledere og kommunikatorer er jobben vår å bringe klarhet i forhold til saker og ting, ikke kompleksitet.

Det kreves langt mindre dyktighet til å identifisere ett problem enn å løse det. Målestokken på en fremragende lærer er ikke hva han eller hun kan (kompetanse) men hva elevene
kan. Det å gjøre ting enkelt er en ferdighet og det er helt nødvendig hvis du ønsker å oppnå kontakt med mennesker når du kommuniserer.  Eller for å si det som Albert Einstein sa
det; ”Hvis du ikke klarer å forklare det enkelt, har du ikke forstått det godt nok”.

Så hva innebærer det å være enkelt i sin kommunikasjon?  For detførste så må du snakke til folk – ikke over hodet på dem. En gutt på 6 år satt i baksete på en bil og spiste på et eple. ”Pappa – hvorfor blir eple mitt brunt?”. Gutten far forklarte; ”Det er fordi du har spist av skallet og så kommer eplekjøttet i kontakt med luft, som igjen forårsaket en oksidering, som igjen endret den molekylære strukturen og endret fargen.” Den ble en lang periode med stillhet, før gutten spurte; ”pappa, snakker du til meg?”

Mange mennesker, meg selv inkludert, opplever den samme følelsen som denne gutten gjorde når en foredragsholder, leder, professor eller lærer overbringer komplekse ideer og
tanker uten å gjøre et forsøk på å gjøre det klart og tydelig.  Når dette skjer, og det gjør det ofte, så betyr det at kommunikatoren ikke forstår at det å ”skyte over hodene på folk” ikke betyr at du har ”overlegen ammunisjon” men at du er en dårlig skytter…!

For det andre så er det viktig å komme til poenget – enten det er basert på ting og tall eller
følelser.  En kvinne var i ferd med å forlate legekontoret og gav legen et spørrende blikk på vei ut. ”Er det noe galt?” spurte legen. ”Jeg er ikke helt sikker”, svarte kvinnen. ”Men jeg kom fem minutter for tidlig til avtalen og tok meg inn med en gang. Du brukte mye tid på meg.  Jeg forstod hvert eneste ord av det du ba meg om å gjøre og jeg greier til og med å lese respekten. Er du en ordentlig lege?” I noen situasjoner forventer vi ikke klarhet og tydelighet – i andre situasjoner så gjør vi det. Når dine tilhørere eller medarbeidere
begynner å spørre etter poenget før du har kommet dit, da er du i trøbbel.

Min erfaring tilsier også at gjentagelse av budskapet – igjen, igjen og igjen, er viktig.  Folk ”lekker” – i alle sammenhenger, og gjentagelser er ”the mother of all education”. Effekten av repetisjon og ”overlæring” erfarte jeg den dagen jeg skulle ta fra hverandre og sette sammen en AG-3 (forsvarets armegevær) etter tre år.  Jeg hadde ikke sett, tatt i eller skutt med våpenet før det lå foran meg på stuegulvet igjen.  Hvor godt er jeg drillet på dette, tenkte jeg. Så i stede for å tenke for mye, trykket jeg på stoppeklokken og startet med å adskille våpenet. Ferdig adskilt så satte jeg det sammen igjen. Alt med bind for øynene.
Og overraskelsen var stor når jeg greide oppgaven innenfor tidskravet.  Ferdigheten lå lagret i meg – selv mange år etter avsluttet trening og utdannelse.

Det å være klar – det å skape en forståelse før det blir en misforståelse ut av det er viktig og vanskelig.  Det er vanskelig fordi vår persepsjon (tolkning) er ulik. Nettopp derfor er det viktig å kunne skape felles virkelighetsoppfatning før vi kommuniserer.  Og det kan vi kun gjøre ved å endre fokuset vårt fra meg til deg.

Dermed så tror jeg at jeg vet du mener du forstår hva du tror jeg sa, men jeg er ikke sikker på om du innser at det du hørte ikke var hva jeg mente.

Jeg håper jeg har uttrykt meg klart nå….?

 

John Kjetil Wang-Hansen, august 2011

Kilde: Everyone communicates – few connect” – John C Maxwell (2010)