Unngå personlig ansvar som næringsdrivende….

Her forleden fikk jeg en e-post med følgende
emneoverskrift; Unngå personlig ansvar
som næringsdrivende… Etter at mitt enkeltmannsforetak ble registrert, så har det jevnlig haglet inn med e-post og telefoner fra mennesker og organisasjoner som ”har ting jeg trenger” som næringsdrivende.  Greit nok. Noe er seriøst – annet er svindel. Felles for dem alle er at ingen har noe jeg trenger … i hvert fall ikke så langt.

Jeg synes imidlertid at ovennevnte e-post var fascinerende lesing. Avsender kunne fortelle at for snaut 2000 kroner så fjerner dem mitt personlige ansvar i forhold til selskapet… I tillegg så var det en rekke andre fordeler.  Tenk å få sitt personlige ansvar fjernet! For det å ta personlig ansvar for det vi gjør – og unnlater å gjøre – det er jo tydeligvis ikke bra.

Lesere av bloggen min vet at jeg skriver mye om etikkens betydning for lederskapet. Det har sammenheng med at lederskapet ikke er en rolle, som mange synes å mene, men noe personlig.  Vi kan besitte en sjefsstilling – og gjennom den utøve ledelse.  Men lederskapet vårt er uløselig knyttet til vår personlighet.  Lederskapet handler om påvirkning og innflytelse. Det er dette som beveger mennesker, motiverer mennesker og skaper dynamikk i en organisasjon.  Lederskapet frigjør potensial – management kontrollerer mennesker og prosesser.

I blogginnlegget ”Hvordan møte de etiske dilemmaer” (25.3.11), skriver jeg følgende; Vi må ta ansvar for våre handlinger. Det er letter sagt enn gjort. Min erfaring
med mennesker (og meg selv!) er at ansvarlighet er vondt og vanskelig. Vi sier
ofte at vi er voksne, ansvarlige mennesker. Men i stede for å ta ansvar for
egne handlinger, både i forhold til feil og suksess, gjør mennesker to ting når
de blir ”tatt med buksa nede”; vi ”gjemmer” oss og vi skylder på andre. Hele
vår samfunnskultur er bygget opp rundt ”syndebukken”; hold ryggen din fri,
skyld på andre og det vil gå deg bra i dagens samfunn. Mange har sikkert sett
video snutten ”Kim Ronny Hansen og flytdiagrammet for problemløsning”? Vi ler
godt av den, kanskje fordi den har et snev av sannhet i seg. Hvis vi ønsker å
oppnå tillit hos andre som ledere, må vi ta ansvar for våre handlinger. Winston
Churchill hadde rett da han kalte ansvarlighet ”prisen for fremragenhet”.

Vårt lederskap, og dermed evne til å påvirke og influere andre, er knyttet opp mot vår troverdighet.  Uten troverdighet er lederen intet.  Vår troverdighet bygger tillit hos andre og det er gjennom denne opptjente tilliten vi får lov til å påvirke. Vår troverdighet bygges opp gjennom bevisste valg i forhold til holdninger og verdier. Vårt verdisystem knyttes til vår etiske valg (oppfatning om rett og galt) – som igjen bestemmer våre handlinger(moral).  Vårt verdisystem og holdninger bygger vår karakter og integritet.

Den viktigste byggesteinen i vår integritet er nettopp evnen og viljen til å ta ansvar for vår handlinger. Slike tjenester som jeg ble tilbudt gjennom e-postkassen opplever jeg som symptomatisk for hvordan vårt samfunn har utviklet seg i forhold til etikken.  I blogginnlegget ”Det etiske dilemma…” (22.1.11), gjengir jeg følgende kommentar fra The Executive Leadership Foundation, basert på boken ”Situasjonsbestemt etikk” av Dr Joseph Fletcher; ”I følge Fletcher så er ”rett” bestemt av situasjonen, og kjærlighet kan rettferdiggjøre hva som helst – løgn, juks, tyveri – ja selv drap. Denne filosofien spredte seg raskt til utdanningsinstitusjoner verden over. Siden 1960 har situasjonsbestemt etikk
blitt norm for sosial adferd og oppførsel. Etter å ha spredt seg raskt gjennom
verdens institusjoner for utdanning, kompetanse, religion og styresett så har
den nå penetrert et nytt område – the business world! Resultatet er vår etiske
situasjon i dag”(kommentar slutt).

Jeg skrev videre; resultatet er etisk kaos. Alle har sin standard, som endrer seg fra situasjon til situasjon. Og denne adferden oppmuntres i noen av verdens mest anerkjente utdanningsinstitusjoner. University of Michigan tilbød et studium med tittelen ”The Ethics of Corporate management”. I studiebeskrivelsen stod det: “Dette studiet er ikke opptatt av personlige moralspørsmål, som ærlighet og sannferdighet. Det tas utgangspunkt i at studentene på dette universitetet allerede HAR formet sine egne standarder på disse områdene…”

Som leder og menneske ønsker jeg å handle etisk. Det er ikke alltid enkelt, jeg tråkker i baret fra tid til annen. Som vi alle gjør. Men jeg ønsker å være ansvarlig. Jeg ønsker å
ta ansvar for det jeg gjør og det jeg unnlater å gjøre. Det er en utfordring i et samfunn som i stadig større grad søker den kortsiktige vinning og ikke den langsiktige seier. Men, som en gang er sagt; det er ikke hva som hender med deg som er viktig, men hva som skjer inni deg.  Kloke ledere og mennesker er ”større” på innsiden enn på utsiden….

Mailen havnet således i rett postkasse – søppelpost. Der ligger den i 30 dager før den slettes automatisk. Men jeg har allerede slettet den – slik at fristelsen ikke får grobunn. Jeg er jo bare et menneske av min tid…. 🙂

John Kjetil Wang-Hansen

August 2011