Få ut det beste av medarbeiderne dine…


Oppmuntre Mange organisasjoner i dag mislykkes med å hente ut sitt fulle potensial. Dette potensialet finner vi selvfølgelig hos menneskene i organisasjonen. Min erfaring gjennom 30 år som leder – og i posisjoner der jeg kan observere andre ledere – er at de fleste organisasjoner ikke forstår lederskapets kraft i forhold til å hente ut dette potensial. Hvorfor er det slik?

Hovedårsaken er at den eneste belønning organisasjonen gir sine ansatte er en lønnsslipp. Relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker utvikler seg aldri ut over dette. Velfungerende og suksessfulle organisasjoner har en annen tilnærming. Som motytelse til det arbeidet den ansatte gir, mottar vedkommende ikke bare en lønnslipp hver måned, men vedkommende blir også ivaretatt og pleiet. Jeg har for kort tid tilbake skrevet litt om viktigheten av å pleie våre medarbeidere (Start lederskapet med å bry deg om…). Når mennesker blir ivaretatt og pleiet kan dette transformere menneskers liv.

Hva trenger våre medarbeidere, i tillegg til en lønnsslipp, for å utvikle sitt potensial og dermed også sørge for at organisasjonen vår kan begynne å nærme seg sitt potensial? For det første så må vi ha troen på dem. Som ledere må vi ha en et positivt menneskesyn som i hovedsak sier at denne medarbeideren kan utvikle seg fordi han eller hun har et enormt potensial i seg.  Det er selvfølgelig viktig å kommunisere denne troen på andre.  Helt konkret kan det innebære delegering. Ikke bare arbeidsoppgaver, men også myndighet, ansvar og troverdighet. Men også den daglige kommunikasjonen, gjennom å lytte og ta på alvor hva hver enkelt av dem har å formidle, formidler vår tro og verdi medarbeideren har.

Videre så må det ligge i vårt lederskap evnen til å oppmuntre våre medarbeidere. Vi trenger alle oppmuntringer og anerkjennelse i hverdagen. Noen dager er tunge og vanskelige, andre er lettere å bære. Din evne til og «se» når enkeltmedarbeidere trenger litt oppmuntring og støtte er avhengig av at du oppholder deg sammen med dem. Den beste måten å fremmedgjøre deg fra medarbeidere, er å låse deg inne på kontoret. Alt for mange ledere gjør akkurat det, og mister dermed kontakten med dem fordi kommunikasjonskanalene brytes. Alt for mange arbeidstakere kan fortelle at de sjelden eller aldri ser lederen sin. Hvordan skal du få ut det beste av dine medarbeidere hvis du ikke tilbringer tid sammen med dem?

Ledere har makt. Makt over informasjonsflyt, rett til å ta beslutninger – og dermed påføre sine medarbeidere goder og byrder. Trygge ledere, mennesker med modenhet, vet at å dele med andre skaper tillit og troverdighet. Når jeg som medarbeider opplever at lederen deler det han eller hun har av relevant informasjon, for ikke å snakke om irrelevant informasjon, skaper det en trygghet om at vi alle er i samme båt, at vi trekker i den samme røde tråden og at atmosfæren er åpen og ærlig.  Alt for mange ledere undertrykker sine medarbeidere ved å holde tilbake informasjon og andre ting som foregår i organisasjonen. Dette skaper avstand og fremmedgjøring, av og til også fiendtliggjøring mellom grupper, ledere og medarbeidere. Det sier seg selv at dette hemmer utviklingen av organisasjonen.

EncourageHvordan respondere du når lederen din gir deg tillit? Hva skjer med deg som medarbeider og person når lederen genuint stoler på deg? Jeg tar slik tillit på alvor. Det skjerper meg, og jeg strekker meg langt for at tilliten som er meg gitt blir æret og hedret. Jeg ønsker å gjøre jobben min på en utmerket måte. Jeg ønsker at min leder fortsatt skal gi meg tillit fordi det utvikler meg som menneske og medarbeider. Når vi som ledere i utgangspunktet signaliserer til våre medarbeidere at vi stoler på dem og dermed gir dem tillit, vil det alltid være en risiko for at noen ikke tar vare på den tilliten. Mennesker er forskjellig. Men jeg har erfart at kostnaden ved å måtte rydde opp etter en medarbeider som ikke innfridde den tilliten de i utgangspunktet fikk, er langt mindre en kostnaden organisasjonen får ved og ikke gi alle en grunnleggende tillit i utgangspunktet.

Pleie og ivaretakelse gir alle et fortrinn. For hva slags type menneske vil ikke bli mer trygg og motivert når lederen tror på dem, oppmuntrer dem, deler med dem og stoler på dem? Min erfaring er at medarbeidere er mer produktive når de blir ivaretatt på denne måten. Det som er enda viktigere er at pleie og ivaretakelse skaper sterke emosjonelle og profesjonelle plattformer for medarbeidere som har lederskapspotensial. Senere, ved å trene og utvikle disse potensielle lederne, kan en leder bli reist opp på et slikt grunnlag.

 

John Kjetil Wang-Hansen

Juli 2013

Start lederskapet med å bry deg om…


The steppingstones of your leadership...
The steppingstones of your leadership…

Lederskap er påvirkning og innflytelse. Intet mer, intet mindre. Det er min (arvede) definisjon på lederskap. Kort og greit, enkelt, men ikke lett. Fem ord med utrolig dybde og kompleksitet. Ledere ønsker å påvirke andre mennesker. Det er det ledere gjør. Ledere eksisterer kun for å få frem potensial i andre mennesker. Det være seg kollegaer, medarbeidere, venner, familie. Lederskap utøves på alle arenaer i livet. Rett og slett fordi vi ikke kan stoppe å påvirke våre omgivelser. Kunsten er å være bevisst vår påvirkning, være proaktiv og gjennomført med gode intensjoner.

Den beste måten å starte et lederskap, er å pleie andre. Når vi planter blomster om våren så setter vi dem i god jord. Vi vanner dem, gir dem litt ekstra næring kanskje. Av og til luker vi vekk ugresset som hindrer dem i å utvikle seg til sitt fulle potensial. Ledere pleier mennesker. Vi setter dem i god jord (rett person på rett plass), vi vanner dem (sørger for at de får støtte, ressurser, anerkjennelse), av og til får de ekstra næring (oppmuntring, belønning, mulighet til å utvikle seg videre). Tidvis så må vi luke litt ugress – i form av dårlige holdninger, destruktive verdier.

Presten John Knox sa følgende for over fire hundre år siden; «Du kan ikke motarbeide og påvirke på samme tid». Uttrykket er fortsatt sant.

Hjertet i pleieprosessen er en genuin bekymring og omsorg overfor andre. Nøkkelordet her er «genuin». En ektefølt og nedfelt omsorgsfølelse for andre. Ledere som ikke har denne bekymrings- og omsorgsfølelsen, mangler noe helt vesentlig i sitt lederskap. Noe kan tilegnes, gjennom bevisst handling. Men ofte er dette noe som enten ligger i vårt DNA eller ikke.

Når vi prøver å hjelpe andre, påvirke dem på deres premisser, må våre følelser for dem være positive og omsorgsfylte. Ledere med slike egenskaper utviser ofte en raushet i forhold til særegenheter hos den enkelte. De ser ofte forbi masken og det image vi hver dag prøver å sette opp. De er tålmodige og ydmyke overfor andre – fordi deres egen innsikt og modenhet forteller dem at de er like sære og rare som menneskene de er satt til å lede… Dessuten vet de at de ikke kan mislike eller nedvurdere sine medarbeidere dersom målet er å hjelpe dem. Jeg jobber mye med konfliktsaker mellom mennesker. Nesten uten unntak er konfliktene knyttet til relasjonen mellom to parter. Og når ledere starter med å nedvurdere, nærmest devaluere sine medarbeidere, da kommer også konfliktene. Kjærlighet, omsorg og respekt er oppskriften. En oppskrift også du som leder gjerne vil at andre skal bruke på deg…?

Kanskje du lurer på hvorfor du burde påta deg en slik pleierolle i lederskapet? Kanskje sier du til deg selv; «Er ikke dette noe de kan få andre steder, for eksempel hjemme, i familien?» Den uheldige sannhet er at de fleste mennesker er desperate etter oppmuntring.  Vi er kanskje ulike, men verdier som å bli verdsatt, anerkjent, oppmuntret er universalt hos oss alle. Dersom du velger å bli en grunnleggende pleiende leder i et annet menneskes liv, da vil du få muligheten til å få stor gjennomslagskraft hos dette mennesket. Og det er det ditt lederskap i bunn og grunn handler om.Servant leadership

Det finnes ledere der ute som leser dette og rister på hodet. De greier ikke å relatere til dette. They just don’t get it! Jeg møter dem stadig vekk. De forholder seg til lederskapets hellige treenighets første tredel; makten til å lede (egen artikkel om lederskapets hellige treenighet kommer snart). Makten til å lede gis oss av andre, gjennom en lederstilling. Men dersom ikke makten til å lede balanseres opp mot evnen til å lede og retten til å lede, reduseres lederen til en sjef uten reell påvirkning på andre. Mange sjefer der ute tror at det holder med ledermakt.

Men det gjør det ikke. Ikke hvis du ønsker å være noe mer enn en sjef.  Ikke hvis du virkelig ønsker å bevege mennesker og organisasjoner, skape noe, utvikle og utrette noe større enn deg selv. Mitt inderlige sommerønske er at nettopp DU som leder, enten det er i arbeidslivet, frivillige organisasjoner eller som mamma eller pappa, legger til side egen agenda et øyeblikk og inntar en pleiende holdning i ditt lederskap. Vi trenger det – fordi vi er i ferd med å drukne i egosentrisk og selvtjenende ledelse.

Lederskap er påvirkning og innflytelse. Intet mer, intet mindre. Ledere finnes for at andre mennesker skal kunne nå sitt potensial. Skriv disse ordene på en lapp og heng dem opp – et sted der du ser dem hver morgen!

God lederskap!

John Kjetil Wang-Hansen

Juli 2013

Gi opp rettighetene dine – gå videre som leder og menneske…


Tommy og TigernDet høres ikke bra ut. Å gi opp våre rettigheter. Av og til i livet møter vi hendelser og mennesker som gjør oss urett. Det kan være i arbeidslivet, i familien eller andre arenaer. Noen ganger blir våre rettigheter krenket så mye at det rammes av lovverket. Derfor har vi domstoler som skal straffe forbryteren og gi oss oppreisning og rettferdighet. Selv om det siste ikke alltid lar seg gjøre.

Når jeg snakker om å oppgi noen rettigheter – ikke minst som leder – er det i situasjoner der jeg opplever at mennesker gjør og sier ting som jeg føler krenker mine rettigheter. I en slik situasjon har vi to valg.

Valget står mellom å bruke tid og energi på hvordan «det burde ha vært» eller å bruke den samme tiden og energien på å fokusere på hvordan fremtiden skal bli. Ærgjerrighet og stolthet er gode egenskaper. Så lenge det ikke tar overhånd. Vi skal slåss for vår integritet og rettferdighet. Samtidig så kan ærgjerrighet og stolthet bli vårt største hinder for å utvikle oss videre mot de mål vi har satt oss.

Selv om sannhet og rettferdighet (både moralsk og juridisk) er på din side, så vil du i noen sammenhenger kanskje aldri greie å rette det opp. Et problem som kan løses, bør løses. Et problem som ikke lar seg løse, er ikke et problem, men livets realitet. Vi må gå videre. Dersom du kontinuerlig slåss for dine rettigheter, vil det gjøre deg ergerlig og irritert. På ett eller annet tidspunkt vil prestisjen slå inn. Da mister vi realismen og logikken i oss selv. For prestisjejaget rammer kun oss selv.

forgivenessIrritasjon, sinne, stolthet og prestisje jag er alle destruktive og negative emosjoner når disse fyller vår hverdag. De tapper din energi og gjør deg negativ. Kanskje også paranoid i de ekstreme tilfellene. Og, ikke minst, når mennesker fokuserer på sine rettigheter ser de ofte bakover når de burde se fremover. Det er ingen utvikling og fremdrift i en slik situasjon.

Når vi slutter å bekymre oss over de rettighetene som bryter oss ned og som vi i liten grad kan gjøre noe med, kan vi endre fokus mot fremtiden og frigjør oss til å fortsette reisen. Vi anerkjenner den urett, men vi tilgir dem og fokuserer heller på hva vi kan kontrollere – vårt ansvar. Når vi gjør dette bygger vi vår energi, bygger vårt potensial og utvikler våre perspektiver.

John Kjetil Wang-Hansen

Juli 2013