Det høres ikke bra ut. Å gi opp våre rettigheter. Av og til i livet møter vi hendelser og mennesker som gjør oss urett. Det kan være i arbeidslivet, i familien eller andre arenaer. Noen ganger blir våre rettigheter krenket så mye at det rammes av lovverket. Derfor har vi domstoler som skal straffe forbryteren og gi oss oppreisning og rettferdighet. Selv om det siste ikke alltid lar seg gjøre.
Når jeg snakker om å oppgi noen rettigheter – ikke minst som leder – er det i situasjoner der jeg opplever at mennesker gjør og sier ting som jeg føler krenker mine rettigheter. I en slik situasjon har vi to valg.
Valget står mellom å bruke tid og energi på hvordan «det burde ha vært» eller å bruke den samme tiden og energien på å fokusere på hvordan fremtiden skal bli. Ærgjerrighet og stolthet er gode egenskaper. Så lenge det ikke tar overhånd. Vi skal slåss for vår integritet og rettferdighet. Samtidig så kan ærgjerrighet og stolthet bli vårt største hinder for å utvikle oss videre mot de mål vi har satt oss.
Selv om sannhet og rettferdighet (både moralsk og juridisk) er på din side, så vil du i noen sammenhenger kanskje aldri greie å rette det opp. Et problem som kan løses, bør løses. Et problem som ikke lar seg løse, er ikke et problem, men livets realitet. Vi må gå videre. Dersom du kontinuerlig slåss for dine rettigheter, vil det gjøre deg ergerlig og irritert. På ett eller annet tidspunkt vil prestisjen slå inn. Da mister vi realismen og logikken i oss selv. For prestisjejaget rammer kun oss selv.
Irritasjon, sinne, stolthet og prestisje jag er alle destruktive og negative emosjoner når disse fyller vår hverdag. De tapper din energi og gjør deg negativ. Kanskje også paranoid i de ekstreme tilfellene. Og, ikke minst, når mennesker fokuserer på sine rettigheter ser de ofte bakover når de burde se fremover. Det er ingen utvikling og fremdrift i en slik situasjon.
Når vi slutter å bekymre oss over de rettighetene som bryter oss ned og som vi i liten grad kan gjøre noe med, kan vi endre fokus mot fremtiden og frigjør oss til å fortsette reisen. Vi anerkjenner den urett, men vi tilgir dem og fokuserer heller på hva vi kan kontrollere – vårt ansvar. Når vi gjør dette bygger vi vår energi, bygger vårt potensial og utvikler våre perspektiver.
John Kjetil Wang-Hansen
Juli 2013
Dittlederskap.com 