Hva du gjør i dag, blir du i morgen…


 

Developing-Leadership-Skills

Vi overvurderer det vi kan få til på én dag. Vi undervurderer det vi kan få til i løpet av en lengere tidsperiode. Vi leter etter hva vi bør gjøre for å utvikle oss selv – og organisasjonen vi leder – daglig.  Men selv om vi planlegger og lager strategier for oss selv, så greier vi sjelden å gjøre de nødvendige tingene daglig.  Hverdagen tar oss og vi blir dratt med og ut av det vi så gjerne skulle gjøre.

Ofte så opplever vi en følelse av tilfredsstillelse de dagene vi reiser hjem fra jobb og vet at i dag har vi fått utrettet mye! Men dersom dagene som kommer ikke når opp til den standarden vi hadde akkurat den dagen, spiller til slutt innsatsen den ene dagen liten rolle i det store bildet.

Tiger Woods slår en tilsynelatende umulig put. Vi blir imponert og spør; hvordan får han det til?  Svaret ligger i hva Tiger Woods – og andre som utmerker seg spesielt – gjør hver dag! Vi overvurderer det vi kan få til på en dag og ser ikke viktigheten av hva vi kan få til over tid – hvis vi gjør det vi skal hver dag!  Tiger Woods har øvd på akkurat den put’en ti tusen ganger.  Og det er svaret han vil gi deg; dette her har jeg gjort ti tusen ganger før. Jeg er ikke usikker, redd eller får en følelse av at dette klarer jeg ikke. Jeg bare gjør det.  Etter ti tusen ganger med akkurat det slaget blir han en ekspert.

Vi kan alle oppnå en viss ekspertise innenfor ulike felt dersom vi ønsker det. Hemmeligheten er å gjøre spesifikk ting hver dag! Ikke annenhver dag, ikke en gang i uken – hver dag!  Det er blitt sagt at dersom du leser 30 minutter hver dag i 5 år innenfor et konkret tema, ender du opp som en ekspert på akkurat det teamet.  Så lite som 15 minutter pr dag utgjør faktisk 12 bøker i året (snitt på 200 sider).  Har du 15 minutter å avse?

Det finnes mange ting vi kan gjøre hver dag for å oppnå personlig vekst. Et viktig poeng er at det behøver ikke ta lang tid.  Over tid så vil du dermed utrette mye.  Så hva har dette med meg og deg som leder å gjøre?

Utgangspunktet er taket på vårt lederskap. Lederskap er påvirkning og innflytelse.  Graden av innflytelse på våre omgivelser bestemmer taket på vårt lederskap. Taket på lederskapet bestemmer effektiviteten din som leder. På en skala fra 1 til 10 er det få av oss som vil si at vi ligger på topp.  Dersom taket mitt som leder ligger på 7 betyr det at jeg ikke produserer organisasjoner eller mennesker på et høyere nivå enn 6.  Hvis organisasjonen og menneskene jeg leder skal bli bedre, må jeg heve taket mitt kontinuerlig.  Det gjør jeg gjennom en disiplinert plan der jeg plukker ut noen områder jeg – hver dag – søker å forbedre meg. Ledelseseksperten John C Maxwell kaller dette for «rules of 5 in leadership». Han sier, og praktiserer, fem områder han har plukket ut for seg selv hver eneste dag.

Jeg har plukket ut noen områder som omhandler selvutvikling og eget lederskap. Disse områdene sammenfaller godt med Maxwells 5 regler. Jeg prøver å gjennomføre dette hver dag. Uansett. Jeg kan fortelle deg at det fungerer godt. Jeg har erfart at det jeg gjør i dag bestemmer hvordan morgendagen vil bli.  Hvis vi ønsker å oppnå noe, uansett hva det er, så handler det ikke om en destinasjon men om en daglig prosess.  Studenten ble ikke en suksess den dagen hun mottok vitnemålet sitt. Han ble en suksess den dagen valget om å starte på studiene ble gjort.

We teach what we know, we reproduce what we are!

Det første området jeg har fokus på hver dag er å lede meg selv. Det er mange år siden jeg forstod at min suksess som leder står og faller på hvordan jeg leder meg selv.  Det er alltid startstedet for en leder. Ikke en stilling, posisjon, eksamen eller vitnemål.  Siden jeg helt og fullt tror at lederskap handler om innflytelse, vet jeg at lederskap gjennom eksempelets makt er helt avgjørende. Hvilke kvaliteter, verdier og holdninger ønsker jeg å vise frem? Lederskapet vårt er først og fremst visuelt! Det handler om ansvar og handling.  People do what people see.  Dette er verdens eldste motivasjonsprinsipp. Ditt lederskap er altså ikke et substantiv. Lederskap er et verb. Du gjør noe – eller unnlater å gjøre noe. Begge får sine konsekvenser. Som ledere tiltrekker vi oss mennesker som er like oss, ikke de vi ønsker; we attract who we are, not who we want.  Vi må med andre ord først få skikk på oss selv!

For mange år siden skrev jeg opp 12 konkrete områder jeg ønsker å ha fokus på hver dag. Disse 12 områdene er for meg ingrediensene i forhold til og hele tiden å kunne lede meg selv best mulig. Disse områdene omhandler mine holdninger, mine prioriteringer, min helse, min familie, min tankevirksomhet, mine forpliktelser, min økonomi, mitt livssyn, mine relasjoner, min generøsitet, mine verdier og min vekst.  Hver dag går jeg igjennom disse tolv områdene, og reflekterer over dem.  Hvilke områder er jeg flink på, hvilke forsømmer jeg. Og hva kan jeg gjøre bedre i dag.  Hensikten er å skape en bevissthet rundt disse kjerneområdene i livet mitt.

values-sign1

Tilføre andre mennesker verdi!

Ledere fokuserer på andre først. For meg er dette lakmustesten som skiller sanne ledere fra mennesker som kun sitter i lederstillinger.  Ledere har fokus på hvem de skal omgås hver dag og hvordan de ønsker å influere disse.  Hvis du skal utvikle din innflytelse og dermed påvirkning på den organisasjonen og de mennesker du er satt til å lede må du gjøre tre ting dersom du skal være i stand til å tilføre andre verdi.  For det første må du grunnleggende verdsette andre mennesker. Det må ligge i ditt DNA. Du er glad i mennesker og du setter dem først. Foran deg selv og foran organisasjonen.  Hvordan verdsetter du andre mennesker? Du må kjenne til og kunne relatere til hva dine medarbeidere verdsetter. Du må med andre ord bygge relasjoner – bli kjent med dem.  Til slutt må du gjøre deg selv mer verdifull! Det høres kanskje litt egosentrisk og rart ut, men med dette så mener jeg at du må sørge for kontinuerlig utvikling og vekst hos deg selv. Du kan aldri ta dine medarbeidere lengere enn hvor du selv er.  Du må altså jobbe med å heve taket på ditt lederskap.  Ledere som aldri verdsetter andre, blir ledere som utnytter andre. Slike lederes verdier og holdninger er preget av «meg selv først», min agenda og uttrykket «skal vi lage en omelett må vi regne med noen knuste egg» er et mantra.  Slike ledere bør stoppe og lede andre. Alternativt så må de stoppes av andre…! Hver dag tenker jeg over hvilke mennesker jeg kommer til å møte, hvordan kan jeg tilføre disse menneskene verdi og på hvilken måte.

Studere lederskap!

Rick Warren sa; «når ledere stopper å lære, stopper de å lede». Mange mennesker, inkludert lederer, tror de har ankommet endestasjonen når de opptar en lederstilling. Eller når eksamen er avlagt og vitnemålet mottatt. Men vårt lederskap er ingen «kort spasertur». Lederskapet er en livslang reise. Ledere søker alltid etter ny kunnskap. Ikke bare innenfor eget fagfelt og eget lederskap. Ledere er nysgjerrige og fulle av mot – fordi de aldri er fornøyd med status quo. Ledere er alltid på vei et sted. Det ligger i lederens sanne natur. Jeg har de siste 15 årene vært bevisst på å utvikle mitt eget lederskap. Det er alltid noe nytt å lære. Jeg leser om lederskap hver dag. Det er en bevisst handling. Det behøver ikke være mye, alt fra 15 til 60 minutter. I friperioder konsumerer jeg flere bøker når jeg har tid. Poenget er å lese litt hver dag. I tillegg til bøker, leser jeg artikler, blogger og annet jeg kommer over – ikke minst på nettet.

Jeg er medlem av noen bokklubber hvor jeg jevnlig får nyhetsbrev og andre ressurser. CD og DVD klubber er viktig for å hente mer kunnskap om lederskap. Jeg er spesielt glad i biografier om ledere. Min erfaring er at mye kan læres av andre. Faktisk så mener jeg at ledere lærer best av andre ledere. Seminarer og arrangementer er viktige ressurser. Jeg har pr i dag ett stort årlig arrangement jeg deltar på. Datoene for Global Leadership Summit settes alltid først i den nye kalenderen. Gjennom året deltar jeg på andre arrangementer som dukker opp og som tenner min interesse og motivasjon.

En annen viktig arena for å tilegne meg mer kunnskap er der hvor jeg selv står for undervisning og formidling. For mange år siden slo følgende meg; alle mennesker jeg møter kan noe ikke jeg kan! Den erkjennelsen bringer videre følgende spørsmål; er jeg villig til å lære? Når jeg foredrar og underviser andre ledere og potensielle ledere, prøver jeg alltid å invitere forsamlingen til diskusjon og refleksjon. Nettopp for å få frem andre tanker, refleksjoner og erfaringer. På arrangementer der jeg er en av flere foredragsholdere, sørger jeg alltid for å få med meg alt.  Jeg lærer alltid noe nytt! Ledere er lærere og elev!

Det handler altså om å utvikle seg og vokse – med intensjon og proaktiv holdning. Derfor må miljøene jeg søker vekst og utvikling i være mest mulig tilrettelagt. Vi må oppsøke slike miljøer. Et godt vekstmiljø kan ha mange kjennetegn. Det er miljøer hvor andre er foran meg og bedre enn meg. Jeg må ha noe å strekke meg etter. Når vi som ledere er de beste, vil utvikling stoppe opp. Noen leder tenker faktisk slik, tragisk som det enn høres ut. Det må være miljøer hvor jeg blir utfordret av de rundt meg og hvor fokuset er fremover – ikke bakover eller status quo. Atmosfæren må være bekreftende og støttende, med ydmyk korrigering og tilbakemeldinger. Skal vi vokse må vi ut av komfortsonen vår.

Redselen for usikkerhet rotfestes ofte i redselen for å gjøre feil. Men feil er ikke vår fiende. Feil er muligheten til å vokse og bli bedre.

Praktisere lederskap hver dag!
Praktisere lederskap hver dag!

Praktisere lederskap!

Dette er kanskje den viktigste regelen for å utvikle eget lederskap – i tillegg til å lede seg selv. Jeg er overbevist om at 90 % av det jeg har lært om lederskap har jeg lært gjennom å praktisere lederskapet i hverdagen. Ferdigheter kan læres på lederskoler men egenskaper må utvikles på stedet; on the job training. Derfor har jeg gjort alle de klassiske feil en leder kan gjøre gjennom 30 år. Men i stedet for å omfavne frasen «sometimes you win, sometimes you lose» har jeg etter hvert tenkte at «sometimes you win, sometimes you learn…».

Når unge mennesker spør hvor de skal begynne som leder, svarer jeg alltid; led noe! Så lenge det å lede noe innebærer å ha ansvar for andre mennesker, spiller det mindre rolle hva det er. Trener for guttelaget til sønn eller datter, lederposisjon i frivillige organisasjoner, lokalpolitikken, Røde Kors – poenget er; led noe!  Siden jeg var 20 år har jeg alltid ledet organisasjoner og mennesker.  I forsvaret, i frivillige organisasjoner, i kriminalomsorgen, ulike verv. Det er kun en periode på ca 3 år, mellom 1991 og 1994, jeg ikke hadde en eller annen formell lederstilling. I den perioden hadde jeg fokus på å lede meg selv godt, utvikle min egen innflytelse og påvirkning der jeg var.

John Kjetil Wang-Hansen

Desember 2013

 

 

 

 

Ledere og lederskap i post-moderne tid…


integrity Ukeavisen Ledelse 12. april i år kunne vi lese om en undersøkelse gjort av PR-byrået Edelmans internasjonale tillitsbarometer. Tallene de kom opp med viste at én av fem i stor grad stoler på at ledere snakker sant om vanskelige saker. I Norge var tallene enda lavere. Bare en av ti nordmenn som har deltatt i undersøkelsen stoler i stor grad på at ledere sier sannheten.  Dette er skremmende tall.  Tillit er lederens viktigste verktøy.  Tillit springer ut i fra troverdighet som igjen springer ut fra grunnleggende verdier og holdninger. Dersom en ledere ikke har tillit, har lederen kun en stilling. Lederens påvirkningsmulighet er dermed svært begrenset og leder i praksis ingen.

Undersøkelsen det refereres til over, er en av flere som skaper en bekymring rundt mangelen på ideologi og personlig integritet i det lederskapet som praktiseres.  Populismens inntog i samfunnet og dermed i forhold til lederskap og politikk, har skapt manglende dybde, langsiktighet og retning i viktige verdispørsmål innenfor vårt lederskap.

Vårt samfunn generelt preges mer og mer av populismens overfladiskhet – i stede for et samfunn med lederskap som preges av brennende overbevisning basert på ideologi og karakter. Samtidig synes det å være en økende trend i maktapparatene der motivet for å søke makt ikke gjenspeiler maktens hensikt; å tjene folket.  Kampen for taburettene, enten de er politiske eller lederstillinger, og særlig hvis du allerede sitter på en, gjenspeiler mer og mer individuelle behov for fortsatt makt. Da synes snarveien å være populismen – for ideologi og integritet krever menneskets karakter og risikoen for å måtte stå alene fordi verdiene lederen slåss for kan avvike fra det folket vil ha – tilsynelatende.

Hvorfor er det blitt slik at lederskapspopulisme fortrenger lederskapsideologi i vårt samfunn?

postmodernisme

Vi lever i en verden som i svært stor grad er påvirket av modernismen.  Denne tilnærmingen til livet sier i hovedsak følgende; lineære svar, prinsipper som du enkelt tar i bruk – steg 1, 2, 3 og 4 – da vil du få fjernet din depresjon, du vil få et bedre ekteskap, en slankere kropp og en ledelsesstruktur som fungerer.  Vi er prinsipporienterte, lineære, enkelthetsdrivende mennesker som ønsker enkle svar så mye mer enn grunnleggende verdier og livets kompleksitet.  Dilemmaet er at vi nå lever i en post-moderne verden som ikke, og som aldri vil, omfavne noen av kjerneantagelsene i modernismen.

Vi lever i en verden nå hvor våre 20 åringer, 30 åringer, av og til 40- og 50 åringer åpenbart ikke stoler på sine ledere.  De stoler ikke på ledernes lederskap – deres karakter eller integritet.  Avstanden mellom folket og deres ledere blir stadig større. Jeg tror også at avstanden mellom folket og sine ledere, særlig tydelig innenfor politikken, er et resultat av at politiske løsninger ikke fungerer for pragmatisk-orienterte velgere – fordi virkelighetens realiteter alltid er mer kompleks enn lett solgte løsninger. Hvorfor?

Vi lever i en verden som er dyptgripende fragmentert, og med denne fragmenteringen blir vi særdeles usikre.  Og med denne usikkerheten kommer mistenksomheten mot autoriteter og lederskapet.  Denne mistenksomheten skaper sinne og likegyldighet.  For det som til slutt blir sagt og gjort vil bli dømt og sjekket opp mot hvor oppriktig og ærlige, hvor sanne våre ledere egentlig er.  Hvis vi fortsetter å leve i en verden hvor alt vi tilbyr er enkle ”løsninger”, flere svar på hvordan du skal få livet ditt i bedre stand, vil fremmedgjøringen mellom ledere og folket øke. Lederes egen agenda og evnen til ansvarsfraskrivelse og organisatorisk ansvarspulverisering skaper den avstanden og mistenksomheten sanne ledere ikke kan tillate seg å leve med. Tillit skapes av troverdighet. Troverdigheten skapes av lederens integritet, som igjen formes av modenhet, etiske og moralske standarder.

postmodernisme_ord

Det er noe med den verden vi lever i som vet at det er ingen enkle svar, ei heller enkle forklaringer på et Hiroshima, på et Dresden eller et Pol-Pot.  For ikke å snakke om de gjeldende kriser vi lever i, finanskrise, miljøkrise, fattigdom og helsekriser.  Vi lever i et århundre, og for ikke lenge siden forlatt et århundre og et årtusen, som har hatt mer holocaust og flere mennesker slaktet enn i noen annen tid i menneskets historie.  Og skal ledere fortsette å møte disse problemene i valgkamp eller i bedriften, enten de er globale eller grunnleggende enkle, som et ekteskap som kollapser, slik; 3 prinsipper, en lineær fremgangsmåte, et enkelt svar – for så å sende folket av gårde med ordene ”godt valg”? Kanskje vil vi forlate valgkampstanden på torvet høsten 2013 med en behagelig følelse av et ”tusen takk”, men i mange tilfeller vil vi føle at det som ble tilbudt, var kjennetegnet på selvhevdelse preget av jakten på makt. Nærmest forræderi.

Og, trist som det er, det er hva vi har presentert mange ganger, i en kontekst av våre ulike samfunnsarenaer; at dersom vi ønsker å tilby mennesker ”liv”, gjør du det lett, raskt og enkelt.  Men våre liv, som vi vet så inderlig godt, er ikke lett, ikke enkelt og involverer utrolig kompleksitet, paradokser og komplikasjoner.

Men kompleksiteten, paradoksene og livets komplikasjoner preger ikke politikeres eller lederes budskap i stor grad.  Savnet etter samfunnsledere, som står frem og går foran med integritet og overbevisning, tror jeg er stort. Gi oss ledere som tar ansvar og står for det de sier de vil stå for – selv om det skulle koste dem taburetten eller stillingen.  Ledere kan ikke bare ta ansvar og gå foran som gode eksempler. Ansvar må også utøves.  Daværende oberst og brigadesjef Arne Pran sa følgende til det norske folk etter Vassdalsulykken; «Det finnes bare en sjef her, og det er meg. Det er jeg som er ansvarlig for hva denne brigaden gjør». Disse to setningene bør inngå som hovedpensum på enhver lederskole. Disse to setningene bør i mye større grad sies og utøves av ledere i en post-moderne tid.  Det er hva sanne ledere gjør – og folket følger kun sanne ledere!

John Kjetil Wang-Hansen

August 2009

Revidert og repostert mai 2013