Det etiske dilemma…


«Et etisk dilemma kan defineres som et uønsket eller ubehagelig valg knyttet til moralske prinsipper eller praksis.»

Det er en floskel, men det er sant; gode ledere sørger for å lede seg selv på en fremragende måte før de søker å lede andre. Såkalt ”selvledelse” handler i hovedsak om å ha et bevisst etisk fundament fulgt av selvdisiplin og ydmykhet. Som ledere kan vi ikke ta mennesker lengre enn hvor vi selv er.  Det gjelder kompetansen vår men ikke minst våre moralske og etiske standarder.

Daglig kan vi lese om ledere som roter til sitt lederskap og mister tillit og troverdighet. For kort tid siden falt dommen mot de tidligere stortingsrepresentantene Anders Tallerås og Magnus Stangeland i forbindelse med stortingspensjonssaken. Loven har fastslått at disse to fremtredende myndighetspersonene har jukset.  Nå må de sone ubetingede fengselsstraffer, det i seg selv tøft nok.  Men det største tapet ligger i tapet av troverdighet og tillit.  Deres lederskap begrenses betraktelig.  Ledere må alltid leve sitt liv etter en høyere standard enn sine etterfølgere.  Ikke ved å sitte på en pidestall og se ned, men hele tiden sørge for at de ikke går inn i gråsonene men holder seg godt utenfor.  Prisen for ikke å gjøre dette er høy, både personlig og for menneskene rundt som har hatt tillit og respekt for sine ledere.

Jeg mener at hovedårsaken til at myndighetspersoner og ledere daglig faller for eget grep, er uklar og misforståtte etiske standarder.  Noe av problemet ligger i den kultur post-modernistiske samfunnet preges av; relativisme og egoisme.  Absolutter og klare grenser viskes ut og oppfattes ofte som trangsynt, intolerant og som maktmisbruk.  Vi klarer ikke å skille prinsipielle oppfatninger på den ene siden – og samtidig kunne behandle de mennesker som strider mot disse oppfatningene med respekt, omsorg og kjærlighet på den andre.  Etikken ses på som en motsats til det ”politiske korrekte” i mange mellommenneskelige sammenhenger.

Hvorfor er de personlige etiske standarder i en så dårlig forfatning?  Et etisk dilemma kan defineres som et uønsket eller ubehagelig valg knyttet til moralske prinsipper eller praksis.  Hva gjør vi i slike situasjoner?  Velger vi den enkle utveien – eller velger vi å gjøre det riktige?  Hva gjør vi eksempelvis i disse situasjonene jeg tror de aller fleste av oss har opplevd;

  •  Hva gjør jeg når kassadamen/mannen på KIWI gir meg for mye vekslepenger tilbake (i de KIWI – butikkene der de fortsatt bruker det gamle kassasystemet – hvis det er noen…J)?
  • Hva burde jeg si når en beleilig løgn kan dekke over en feil som er gjort?
  • Hvor langt skal jeg strekke meg for å ”vinne” en ny klient til bedriften min?

Som mennesker virker det som vi er tilbøyelig til feile i forhold til personlige etiske utfordringer.  Det undrer meg mye, også fordi jeg er lik alle andre på området; hvorfor gjør vi ting selv om vi vet at det er galt?  Hver vår kommer mediaoppslagene om hvordan studenter i Norge jukser på eksamen.  Gjør de det fordi man tror at man ikke blir tatt?  Gir vi oss selv tillatelse til å kutte hjørner fordi vi rasjonaliserer det med å si til oss selv; det er bare denne ene gangen?  Er dette vår måte å håndtere press og stress?

Er det slik at vi gjør det vi må for å ”vinne”?  Businessmennesker spesielt jobber ofte for å vinne gjennom oppnåelse og suksess.  Det er det som gir penger i kassa!  Men mange mener også at de må velge mellom å være etisk bevisst og det å vinne.  En gruppe mellomleder kom sammen for en såkalt brainstorming. Det skulle arrangeres en tre dagers nasjonal konferanse for hundrevis av salgsansatte i bedriften.  Under brainstormingen fremmet en av bedriftens seniorledere følgende forslag; hvorfor ikke en sesjon om etikk?”

Det ble helt stille i rommet.  Det var som om noen nettopp hadde avgått med døden.  Etter noen sekunder med øredøvende stillhet fortsatte diskusjonen som om seniorlederen aldri hadde sagt noen ting.  Senere den dagen traff hun på bedriftens administrerende direktør.  Hun gjentok forslaget overfor ham og presiserte hvor viktig det var at etikk ble en del av den forestående konferansen.  Hun forventet at han helhjertet ville støtte dette forslaget.  I stedet så svarte han slik; ”Jeg er sikker på at alle er enige i at det er et viktig tema. Men det er tid og sted for alt. Salgsmøtet handler om å motivere og skape entusiasme og etikk er jo et slikt negativt tema…”

Denne administrerende direktøren er ikke alene om slike oppfatninger om etikk.  Mange mennesker tror at etikk begrenser deres valgmuligheter og deres evne til å lykkes i business.  Det er selvfølgelig ikke tilfelle.

Mange mennesker velger å håndtere moralske dilemmaer ved å bestemme hva som er rett i det øyeblikket valget må tas. Denne tankegangen, som på mange måter gjennomsyrer samfunnet vårt i dag, ble anskueliggjort allerede på 1960–tallet når Dr Joseph Fletcher publisert en bok med tittelen ”Situasjonsbestemt etikk”.  I denne boken sa han at kjærlighet var den eneste holdbare standard for å skille riktig og galt.  The Executive Leadership Foundation kommenterte boken slik;

”I følge Fletcher så er ”rett” bestemt av situasjonen, og kjærlighet kan rettferdiggjøre hva som helst – løgn, juks, tyveri – ja selv drap.  Denne filosofien spredte seg raskt til utdanningsinstitusjoner verden over.  Siden 1960 har situasjonsbestemt etikk blitt norm for sosial adferd og oppførsel.  Etter å ha spredt seg raskt gjennom verdens institusjoner for utdanning, kompetanse, religion og styresett så har den nå penetrert et nytt område – the business world! Resultatet er vår etiske situasjon i dag”.

Resultatet er etisk kaos.  Alle har sin standard, som endrer seg fra situasjon til situasjon.  Og denne adferden oppmuntres i noen av verdens mest anerkjente utdanningsinstitusjoner. University of Michigan tilbød et studium med tittelen ”The Ethics of Corporate management”.  I studiebeskrivelsen stod det: “Dette studiet er ikke opptatt av personlige moralspørsmål, som ærlighet og sannferdighet.  Det tas utgangspunkt i at studentene på dette universitetet allerede HAR formet sine egne standarder på disse områdene…”

Med andre ord; uansett hvilken standard vi ønsker å bruke, så er det greit.  Det som gjør saken enda verre, er folks naturlige tilbøyelighet til å behandle seg selv lettvint. Dette gjør vi ved å dømme oss selv i henhold til våre gode intensjoner – samtidig som vi forventer at andre holder en høyere standard og dømmer disse gjennom deres verste handlinger.  En gang i tiden var våre beslutninger styrt av etikk, nå er etikken styrt og basert på våre handlinger.

Kilde: ”There’s no such ting as Business Ethics” – John C Maxwell (2003)

Er etikk fundamentet for ditt lederskap…?


«Det er stor forskjell mellom å vite og forstå. Du kan vite mye om saker og ting men likevel ikke helt forstå det samme.” – Charles Kettering –

Jeg mener at etikkens vesen ikke endrer seg.  Mange mener at etikk må tilpasses din situasjon eller personlighet eller arbeidsplass.  Jeg tror at etikk kan kokes ned til et grunnleggende utgangspunkt; den gylne regel.  Likevel møtes jeg med ulike etiske retningslinjer på ulike arenaer i samfunnet.  Alle synes å ha sitt sett av etiske retningslinjer. Det som er felles for alle er imidlertid grunntesen i den gylne regel; ”hvordan ønsker jeg å bli behandlet?”  Tenk over det for et øyeblikk; HVORDAN ønsker vi EGENTLIG å bli behandlet?

Vi ønsker å bli verdsatt; Er du klar over at hovedårsaken til at folk slutter i jobben sin er at de ikke opplever å bli verdsatt? Er det ikke slik at du ønsker at andre skal aksepterer deg for hvem du er og viser gjennom sine handlinger at du betyr noe?  Verdsette andre mennesker, ikke for det de kan men som mennesker er all etikks fundament.  Sjefer som også er ledere verdsetter mennesker og gjør dem mer verdifulle.

Vi ønsker å bli satt pris på – anerkjent;  Ønsket om å være elsket og verdsatt er kanskje det dypeste behov hos ethvert menneske. Nært beslektet dette er behovet for å bli anerkjent for hva vi kan. Besitter vi ikke et ønske om å utvikle oss og oppnå noe? Hvordan uttrykker vi anerkjennelse? Det starter med å takke andre ved enhver anledning.  Gi andre kreditt, gjerne i andres påhør. Sjefer som er ledere har det i ryggraden å anerkjenne sine medarbeidere.  I stede for å lete etter noe og ”ta” folk for, prøver de og ”ta” folk i gjøre noe bra – for så å anerkjenne dem.

Vi ønsker at andre stoler på oss;  George MacDonald sa; ” Det å bli stolt på er større enn å bli elsket”.  Tenk over følgende; gode ekteskap, business forhold og vennskap krever tillit. Uten tillit kan vi ikke opprettholde en åpen og ærlig kommunikasjon og det mellommenneskelige forhold kan ikke vedvare over tid.  Det krever mye mot å tillegge et annet menneske tillit, særlig hvis vi ikke kjenner dem så godt.  Den eneste måten du kan gjøre han eller hun tillitsverdig er å stole på vedkommende, og den sikreste måten å gjøre ham eller hun ikke tillitsverdig er og ikke vise vedkommende tillit gjennom å vise mistillit.  Sjefer som også er ledere er trygge nok til å gi sine medarbeidere tillit gjennom å delegere ansvar og myndighet.

Vi ønsker å bli respektert;  Når andre stoler på oss, mottar vi ansvar og autoritet. Når andre respekterer meg så berører dette noe dypt inni meg.  Det gir meg verdighet og bygger opp min selvfølelse.  En leders respekt gir menneskene frihet til å prestere opp mot sitt beste og er katalysatoren til å prestere med utmerkethet. Jeg kan ikke tenke meg et bedre arbeidsmiljø enn der hvor alle er respektert og det gis uttrykk for det.  Sjefer som også er ledere respekterer sine medarbeidere og viser dette gjennom handling.

Vi ønsker å bli forstått; Charles Kettering sa; det er stor forskjell mellom å vite og forstå. Du kan vite mye om saker og ting men likevel ikke helt forstå det samme.”  På samme måte kan vi vite mye om en person, men likevel ikke helt forstå dem eller hvorfor de handler som de gjør.  Men behovet for å bli forstått er så sterkt at mange uoverenskomster lett kan bli løst hvis den ene parten (eller begge) får en følelse av at de er forstått.  Misforståelser er hovedårsaken til konflikter og problemer mellom mennesker.  Kommunikasjon er verktøyet og botemiddelet for å minske misforståelsene.  Det å forstå andre handler om å strekke seg selv og møte mennesket der hvor mennesket er.   Vi må plassere byrden av å oppnå kontakt på oss selv – ikke andre.  For alle kommuniserer, men få oppnår kontakt.  Sjefer som også er ledere legger stor vekt på å forstå sine medarbeidere, gjennom å lytte, lære og så lede.

Vi ønsker ikke at andre skal utnytte oss;  Vi kan bryte igjennom omtrent hvert eneste av livets etiske og moralske dilemma ved å se ovennevnte prinsipp i sammenheng med de andre.  Hvis noen kan tolke det jeg gjør som at jeg utnytter dem så er mine handlinger sannsynligvis en dårlig ide.

Jeg ser dessverre mye av utnyttelse av andre i min daglige jobb.  Lederes personlige agenda, behovet for makt, penger og misforstått anerkjennelse, medfører at andre mennesker blir objekter og ikke subjekter og dermed utnyttet for egen vinnings skyld. Derfor er jeg så opptatt av sjefer også skal være ledere, ved å fremelske ledere som verdsetter, anerkjenner, stoler på, respekterer og forstår sine medarbeidere. 

Desember 2010

Yrkesetiske retningslinjer? Det finnes kun etikk!



På nettsiden til Ukeavisen Ledelse (www.ukeavisenledelse.no) leste jeg et innlegg med tittelen «Bring etikk på banen» i dag. Grovt så var budskapet om hvordan ledere skulle håndtere etiske problemstillinger. Tre ulike punkter ble nevnt; gå løs på konflikten som om det skulle være en vanlig forretningssak, innse at dette er en del av jobben til lederen og sist, vær deg selv (under gjennomføringen). Innlegget fikk meg igjen til å reflektere rundt etikk. Jeg har tidligere skrevet artikler om viktigheten av etikk (se http://www.ditt-lederskap.no) og anser det som noe av det mest grunnleggende i lederskap fordi det handler om hvordan vi ser på andre mennesker.

En ting er å irettesette en ansatt dersom han eller hun ikke følger opp jobben og gjør den slik stillingsinstruks og arbeidsbeskrivelse tilsier. Noe helt annet er det å irettesette en ansatt som bryter med bedriftens kjerneverdier og holdninger. I det første tilfellet handler det om det profesjonelle. I det andre tilfellet handler det om det personlige. Mange ledere har unnlatelsessynder på begge sider – særlig i forhold til å si; «de holdningen du gir uttrykk for her på jobben, er uakseptable. Enten så endrer du dem, eller så kan du finne deg en annen arbeidsplass»…

Verdier og holdninger handler om etikk. Hvis en bedriftsleder blir overrasket over å måtte «bringe etikk på banen» finnes det sannsynligvis ikke et uttalt sett med kjerneverdier i bedriften. Eller; mange har dem, men eksisterer kun som fine oppslagstavler på veggene. Etikken er kanskje det som i størst grad former oss, bevisst eller ubevisst, og for ledere er etikken avgjørende for troverdighet og tillit. Så ledere må snarest mulig «innse at det er en del av jobben» og at dette (etikken) hentes gjennom «å være seg selv» ved å gå foran som et godt eksempel.

Utfordringen for de aller fleste av oss er imidlertid forvirringen rundt begrepet etikk. Det er ingenting som heter «business ethics» – det finnes kun etikk! Mennesker prøver å bruke ett sett med etiske regler i sitt profesjonelle liv, et annet i sitt åndelige liv, et tredje i forhold til familie, venner og fritid. Og det er dette som gir oss trøbbel. Etikk er etikk. Hvis vi ønsker å være etiske, må vi leve hele livet etter èn standard over hele linja. Lærere, filosofer, teologer og jurister har tatt noe som i sin kjerne er en enkel sak og gjort det svært forvirrende. Å leve et etisk liv vil nok ikke alltid være lett, men det trenger ikke å være veldig komplisert.

Årsken til at vi stadig implementerer lover og regler i samfunnet er fordi de områdene som krever dette, er fraværende i forhold til etikk og moral.

Hvor mange etiske retningslinjer følger du på livets arenaer?