Generøst lederskap…et fortrinn?



”Ingen er noensinne blitt æret for hva han har fått. Ære har vært belønning for hva man har gitt” – Calvin Coolidge, amerikansk president

Min egen lederutvikling innebærer blant annet å lese bøker om ledelse og lederskap. Særlig finner jeg biografier av fremragende ledere lærerikt. Noe av det som slår meg når jeg leser om ulike fremragende ledere, er egenskaper de besitter. Dette er nødvendigvis ikke kunnskap om teknikker eller teorier, men egenskaper knyttet til personlighet. Kall det gjerne det som utgjør en leders DNA. Slike egenskaper er gjerne knyttet til lederens verdisett, holdninger og et sett med etiske normer. Ofte er disse egenskapene det som skiller fremragende ledere fra gode ledere – og det som skiller sjefer og ledere i kjernen.

En slik egenskap er evnen til å være generøs. Det er ikke mye som taler tydeligere eller tjener en person bedre enn en leders generøsitet. Ekte generøsitet er ikke noe som skjer fra tid til annen. Det kommer fra hjertet og gjennomsyrer hvert eneste aspekt av en leders liv; det rører ved hans tid, penger, talenter og eiendeler. Fremragende ledere som innehar denne egenskapen er den type ledere mennesker ønsker å følge. De samler ikke bare opp skatter til seg selv. De gjør det for å gi til andre.

Når vi først er oppmerksom på slike egenskaper, som blant annet generøsitet, så har vi muligheten til å utvikle den. Slik var det også med meg. I min tidlige karriere som leder (20-årene), var jeg som ledere flest; mest opptatt av mitt og min egen karriere. Etter hvert erfarte jeg at egen egoisme begrenset mitt lederskap. Mennesker rundt meg tvilte på min oppriktighet og drivkraft – og min innflytelse som leder ble svekket.

Det første jeg oppdaget som vesentlig i forhold til å utvikle generøsitet, var takknemlighet. Takknemlighet i forhold til det jeg har. I voksen alder så endres perspektiver i takt med livserfaringene vi tilegner oss. Slike perspektiver har gjort meg mer takknemlig. Hver morgen starter jeg med å takke for alt det jeg har; helsa, familien, flotte døtre, jobb, tak over hodet – ja, det faktum at jeg ble født med den berømmelige ”sølvsjea i munnen”. Det gir perspektiver preget av ydmykhet og takknemlighet. Min erfaring er rett og slett at generøsitet er en egenskap som kommer av å være fornøyd. Millionæren John D Rockefeller sa følgende; ”Jeg har tjent millioner, men de har ikke gitt meg lykke”.

Generøse ledere setter andre først. Målet på en leder er ikke antallet mennesker som tjener han eller henne, men antallet mennesker lederen tjener. Selvtjenende ledere er motsatsen og er etter mitt syn den type ledere det er flest av. Slike ledere er selvtjenende sett opp mot egen agenda, behovet for makt, prestisje og penger. Min erfaring er at generøsitet avhenger av at en setter andre først; da blir det mye letter å gi. Tjenende ledere har denne egenskapen i sitt DNA.

Makt, prestisje og penger er tre faktorer som ofte driver mennesker til ledelse. Paradoksalt nok så er det nettopp disse tre faktorene som er ansvarlig for at ledere faller – hver eneste dag. Det er bare å åpne dagens avis eller følge nyhetssendingene – det krever god rygg å håndtere makt, prestisje og god forvaltning av penger! Generøse ledere har forstått at begjæret etter eiendeler kan overta kontrollen av ditt liv. Forfatteren Richard Foster skriver; ”Å eie ting har blitt en besettelse i vår kultur. Hvis vi eier noe, og føler at vi kan kontrollere det; og hvis vi kan kontrollere det, føler vi at det gir oss større nytelse. Hele tanken er en illusjon”. Det er en gang sagt at penger alltid bør være et middel, ikke et mål. Et middel for å være generøse med dem for å utrette noe av verdi. E. Stanley Jones sa; ”Penger er en fantastisk tjener, men en grusom mester. Hvis de får overtaket og du havner under, blir du deres slave”. Jeg tror at den beste måten å utvikle generøsitet på er å gjøre det til en vane å gi – av vår tid, oppmerksomhet, penger, ressurser, talent, kompetanse og livserfaring til andre. Generøse ledere gjør det.

Er du en generøs leder? Er du stadig på utkikk etter måter å løfte andre opp på? Gir du penger til noe som er større enn deg selv? Hvem gir du din tid, oppmerksomhet og kompetanse? Dette er spørsmål vel verdt å reflektere over, for hvis du ikke gir på de små områdene i livet ditt, er du neppe en så generøs leder som du kunne ha vært.

Lyset ditt svekkes ikke, når du tenner et annet…

John Kjetil Wang-Hansen
Juni 2010

Kilde: John C Maxwell: De 21 uunnværlige egenskapene hos en leder (1999)

En leders hjerte…



Alle ledere gjør feil. Det er en del av livet. Når alle ledere gjør feil, så er det jo også slik at alle mennesker gjør feil. Bevisst og ubevisst. Suksessrike ledere har imidlertid en egenskap i forhold til å oppdage sine feil, lære av dem og jobber for å rette på dem.

Det er ikke bare enkelt i et samfunn som er mer opptatt av skyld enn tilgivelse, som er mer opptatt av å finne en syndebukk fremfor å reparere det som har gått galt først. Jeg tror det har en sammenheng med et grunnleggende trekk hos mennesker – og dermed ledere; vi er i bunn og grunn ikke ansvarlige! Vi kan gjerne ta på oss skyld, men ikke før en annen har falt først. For når vi gjør feil så gjør vi to ting; vi ”gjemmer” oss og vi skylder på andre. Legg merke til hvordan du nesten uten unntak legger skylden for egne vonde følelser og tanker på omgivelser og mennesker rundt deg…

Og akkurat denne egenskapen skiller klinten fra hveten når det gjelder ledere med et rikt lederskap. For, det er jo det samme for skylda hvem som har den….?

En undersøkelse av 105 sjefer avslørte mange av de karakteristiske egenskapene hos suksessrike ledere. Det var spesielt ett karaktertrekk de hadde felles, og som ble identifisert som det viktigste. Det var evnen til å innrømme feil og å aksepterer konsekvensene – i stedet for å prøve å legge skylden på andre.

Mennesker flest, og dermed også ledere, ønsker egentlig ikke å høste fruktene av sine handlinger. I hvertfall ikke når det er snakk om nedfallsfrukt og negative konsekvenser. En beslutning vil alltid få konsekvenser. En tøff beslutning kan av og til bringe med seg negative konsekvenser for lederen som tar den. Den samme beslutningen kan imidlertid få positive konsekvenser for organisasjonen lederen leder.

Jeg ser denne typen holdning overalt – when the shit hits the fan – så gjemmer vi oss og skylder på andre. En leder som er villig til å ta ansvar for sine handlinger og være ærlig og ”gjennomsiktig” for ovenfor folkene sine, får deres beundring, respekt og tillit. Det er en leder jeg vet om som ikke gjemte seg eller skyldte på andre – selv om han kunne ha gjort det.

I mars 1986 mistet daværende brigadesjef og oberst Arne Pran 16 soldater i forbindelse med Vassdalsulykken. I stede for å henge ut en av sine bataljonsjefer som den store syndebukken, stod han frem på nasjonalt tv og kringkastet for all verden at dette var hans ansvar. Som sjef har jeg totalansvaret, sa han. Det var en rett beslutning for organisasjonen – Forsvaret, sett over tid. Forsvaret viste at de hadde ledere i sine rekker – ikke bare sjefer. For egen del, fikk beslutningen hans negative konsekvenser i den forstand at hans karriere i Forsvaret tok slutt to år senere.

Arne Pran er pensjonert brigader i dag. Men han tok med seg sin integritet og karakter inn i en aktiv pensjonisttilværelse, med et stort hjerte for andre mennesker, et sosialt engasjement utenom det vanlige. Så det er ikke uten grunn jeg ser frem til hans foredrag i september på Hunderfossen – om lederskapets integritet og ansvarlighet. Et foredrag om ikke bare å ta ansvaret som følger med sjefsjobben – men også akseptere det. I sitt hjerte.

John Kjetil Wang-Hansen
Mai 2010